Lise på reise…

Plutselig var dagen her, fem uker har gått og praksisen er gjennomført! Nå er kofferten pakket og klar, bare å legge ned i toalettsakene i morgen tidlig, om noen få timer.. Tror det skal bli rart å sette seg på flyet. Det er mange inntrykk og opplevelser som skal få synke inn de kommende dagene, skjønner vel nesten ikke hva vi har fått være med om før vi er hjemme igjen. Dette har vært utrolig stort!!! Er såå glad for at jeg har fått være med på det her! Her ser du bilde av de fire øvingslærerene vi hadde og gruppa mi, Eliser, Kim og Ingunn:)

I kveld når vi satt og spiste middag, kom jeg i prat med en norsk jente som har reist hit helt alene i forbindelse med masteroppgave. Det viste seg at vi spilte slåball sammen og når vi var mindre, familien hennes har hytte et steinkast fra der jeg bor.. Syns det var noe kjent med henne, men at det var ho var veldig arti! Verden er ikke stor;)

Denne uka har vært meget spesiell, har skjedd så mye! Har derfor ikke skrevet så mye på bloggen, men kan hende jeg oppdaterer litt når jeg kommer hjem. Ellers kan vi jo ta det muntlig og;)  

Er hjemme på søndag ettermiddag. Gleder meg til å se dere igjen! 

Mitt norske simkort ødelagt hvis noen har prøvd å ringe eller sende melding…  :P

God helg!

Vi hadde en flott safarihelg i Zambia! Og nå er vi “hjemme” på Korea Garden… Vi fikk sett mange forskjellige dyr.. Elefant, giraff, zebra, masse flotte fugler, vortesvin, og mye mer, men sist og ikke minst så vi leopard!! Det var turens høydepunkt, tror ingen hadde forventet å se det! Vi hadde en safari som startet tidlig på morgenen, hadde tid til å slappe av før vi dro ut igjen når det begynte å mørkne. Når det blir mørkt så er det veldig mørkt, så da var det ikke godt å si hva som ville dukke opp. Det var utrolig spennende, gav meg et skikkelig kick! Vi sto parkert med bilen og motoren skrudd bare en meters avstand fra to leoparder!!

Vi hadde med egen kokk på turen som gjorde i stand lunsj og små kaffepauser. Så vi hadde det utrolig koselig også.. Ikke hver dag man har picknick langs en elv med flodhester.. Der vi bodde var det både apekatter og elefanter i hagen! Zambia blir kalt for ”the real Africa” og da har vi i alle fall sett masse dyr som vi ellers bare ser på TV og noen veldig humpete veier..!!! På vei til Zambia satt vi oss fast, var så gjørmete vei.. Men afrikanerne er like rolige og smiler uansett!

Ellers i dag så har vi undervist i 8. klasse. Hadde en ny vri på et litt allment tema om gjennomsnittsregning. Lagde ulike poster med oppgaver som de skulle løse gruppevis ute i området rundt skolen. Har sjeldent sett noen så ivrige elever. De sprang fra den ene posten til den andre og regnet matte som bare det. Kunne se svetten renne og de kosa seg noe veldig så det ut som. Det er jo utrolig moro at så lite kan bli så stas. Det er vel noe med at forandring fryder! Læreren var også veldig fornøyd og sa at hun hadde lært noe av oss etter denne timen! Vi har de siste dagene passet på å besøke ulike klasser sånn at vi får hilset på flere enn bare praksisklassen. Så i dag fikk vi altså undervise i en annen klasse og det ble bra!

Vi har også vært ute på shopping.. Men ikke til oss selv denne gangen. I dag har vi handlet gaver for de pengene vi samlet inn før vi dro. Fikk inn en del penger fra vaffelsalg og vinlotteriet til lærerene. Vi gleder oss masse til å gi gavene til de ulike skolene på onsdag! Vi vet at det kommer godt med! Vi har blant annet bestilt symaskiner, vi har kjøpt 650 kladdebøker og masse blyanter til de fattigste barna som ikke har råd til bøker, og annet skolemateriell. Vi skal fortsette shoppinga i morgen, for vi ble ikke helt ferdig i dag… Vi var storfornøyde etter handelen. Fikk gode priser og utrolig bra service og vi vet at de kommer til å bli glade. Så vi bestemte oss for at å gi, det må vi gjøre oftere!!

I dag har jeg fått langt hår og rastafletter!! Tok drøyt 3 timer. På det meste var det fem personer som flettet meg…J Første gang jeg har hatt rastafari, så det var er jo moroJ

Harald og Camilla har nå dratt og er nå sikkert på flyet fra Nairobi…? Dagene de var her gikk veldig fort, men det var utrolig koselig å ha de her!! De har vært våre øvingslærere eller ”supervisors” som vi har kalt det på engelsk.

Til helga er det safari! Fredag morgen reiser vi til Zambia for safari og kommer hjem på søndag! Håper på å se løve og sjiraff… Siste undervisningsdag denne uka er altså i morgen, og neste uke blir det kun undervisning på mandag og tirsdag fordi resten av uka går med til avslutninger osv. Nå nærmer slutten seg med alt for store skritt..

                                                                                                                                                                                                                                I går fikk vi være med å gå “villagewalk” i landsbyen der jeg har praksis. Vi var forberedt på at det kunne bli noen tøffe inntrykk, det er nemlig et veldig fattig område. Men jeg vil jo få med meg mest mulig når jeg først er her. De fleste av barna på skolen bor der, husa ligger tett i tett og er små, skitne og uten tilgang til strøm. Et par ganger i uka bruker en helt ved navn Chimpepa å gå rundt i landsbyene i nærheten av prosjektskolene, for å se om han møter på barn som har droppet ut av skolen eller som ikke har begynt i det hele tatt.

For å sjekke om barnet går på skolen, spør han hvilken klasse de går i og hva læreren eller en av lærerene heter. Hvis de ikke klarer å svare på det, betyr det antagelig at dette barnet ikke går på skolen. Han har skjønt at uten skolegang er det ikke noen lys framtid for barna. Han prøver å overbeveise dem om hvor viktig det er å gå på skole. Uten skolegang får man ikke noen særlig til jobb og da ender det ofte med fyll og elendighet.

Dette er et prosjekt med flere involverte og bra oppfølging. Han sjekker fraværsprotokollene i klassene for å se om de barna han har snakket med møter opp på skolen. De følger også opp ved at de besøker hjemmene noen dager etter den første samtalen. Mange foreldre skjønner ikke viktigheten av skolegang da mange av de ikke har gått skole selv, og som oftest trenger de barna hjemme til å hjelpe til. Det er ingen selvfølge at barna skal på skolen… 

En gutt vi møtte var kjent for å ofte komme i bråk. Han hadde drevet med hasj og å stjal ofte fra folk. Han var ikke store karen, kanskje 9-årsalderen. Chimpepa hadde prøvd å få han til å begynne på skolen, men han nektet. Etter hvert fikk de bedre kontakt og han forklarte at det ikke ville få noen framtid om han fortsatte slik. Han kunne til og med bli drept hvis han fortsatte å stjele fra folk. Han hadde et arr i hodet etter å ha blitt slått pga. dette. Han skjønte alvoret og bestemte seg for å begynne på skolen. Nå har oppførselen endret seg og han har blitt god kamerat med Chimpepa. Han fulgte med oss på villagewalk’en og var god reklame egentlig, de fleste visste jo hvordan han var før.  

Mange sjebner.. En jente gikk rundt helt foreldreløs og ingen til å ta hånd om henne, men nå skal hun få begynne på skolen og få hjelp. En annen jente vi møtte hadde også mistet begge foreldrene og bodde nå hos bestefaren. Foreldrene hun hadde var fra rikere kår enn det hun bodde i nå, det kunne vi se på klærne hennes. Men hun hadde droppet ut av skolen allerede i 7. klasse, for hun så ikke noen vits i å fortsette. Etter samtalen i dag bestemte hun seg for å begynne igjen og fullføre skolen. Hun skulle prate med søsteren sin som også hadde sluttet på skolen, og antagelig begynner begge to på skolen igjen. Bestefaren var veldig glad og takknemlig for at vi hadde pratet med dem. Hvem vet, kanskje disse jentene blir noe stort i fremtiden?!

Girls Promotion Club syr skoleuniformer som de kan gi bort eller selge til en billig penge til de som ikke har råd til klær eller uniform. Og da er ikke klær lenger en unnskyldning for å ikke kunne begynne på skolen og det er en flott løsning må jeg si. Det er et hav med behov, og når man møter folka og kommer så nært innpå får jeg virkelig nød for dem.  Vi har sett skolebarn som har spist papir og plastik fordi de er så sultne, mange går uten sko fordi de ikke har noen og klærne er fulle av hull.. Det tok lang tid før jeg fikk sove i går… Lå og tenkte og tenkte..

Girls Promotion Club er en klubb for jenter etter skoletid, hvor de lærer seg blant annet å sy, strikke og å lage mat. Prosjektet startet i 2004 og er finansiert gjennom penger fra Norge. Dette har blitt veldig populært og har gjort at mange flere jenter fullfører skolen! Før var det vanlig at bare få jenter fullførte 8.klasse, de fleste hoppet av, men nå er det ikke lenger mindretall av jenter i klassene og de gjør det bra!

Jeg er mektig imponert over opplegget og over hvor mange jenter som deltar! Hver tirsdag og torsdag er det mer enn 200 jenter samlet. Det blir trangt om plassen så de tar i bruk flere klasserom og plassen ute. De hekler flotte skolevesker som de kan bruke i stedet for å bruke plastposer som lett ryker. I dag var de også i gang med å sy skjorter til skoleuniformen. Andre var ute og danset og sang og det var tydelig at de storkoset seg!

Det som er så bra med Girls Promotion Club er at jentene lærer å ta vare på seg selv og målet er at de skal lære nok til å kunne overleve. Mange jenter i Afrika er nødt til å prostituere seg for å få penger, men disse jentene lærer seg så mye at de skjønner det ikke er noen god løsning å selge seg selv. I stedet kan de sy klær eller andre gjenstander som de kan selge.  Å kunne sy på maskin er en godt betalt jobb i Afrika og det lærer de på Girls promotion! Nå hadde de 5 maskiner, men det er behov for flere… Det her en langsiktig måte å hjelpe mennesker på, utrolig bra!

Dagens høydepunkt:) Vi besøkte 8.klasse på Mwenyekondo i dag! Vi fikk hilse på elevene og observerte en engelsktime hvor Dorothy underviste. Hun har utvekslet som lærer i Norge i ett år som en del av prosjektet og er en utrolig herlig dame! Vi fortalte litt om Norge i klassen og de stilte oss masse morsomme spørsmål! Elevene var veldig åpne og Dorothy sa at hun hadde lært dette fra å være i Norge, at elevene må kunne stille hvilke spørsmål de vil. Det var en veldig god tone i klasserommet. Vi sang nasjonalsangen for dem (!) og “vi gikk en tur på stien – koko sangen”, og de sang for oss. Utrolig arti!

Etter lunsj dro vi ned til et marked i byen for å kjøpe stoffer til drakter vi skal få sydd! Markedet begynner i enden av en mur, ser nesten ut som et lite hull.. Men begynner man å gå innover er det mange små kroker og kriker, smale gater med alle slags rariteter å få kjøpt! Alt fra neglelakk til bildeler… Ble litt overrasket da det dukket opp et stort område med bare stoffer! Var bare å velge å vrake. Utallige damer sto og sa “Choose!!” “Choose!!”. Man kan jo få beslutningsvegring av mindre.. Men det var utrolig moro og jeg gikk fornøyd fra markedet med både afroparykk, smykker og stoff til kjoler! Tror damene ble ganske fornøyde etter å ha tjent litt penger også:)

Strømproblemer er det en del av og i dag var det “blockout” på kjøpesenteret. Vi skulle kjøpe inn matvarer til taco og plutselig kom vi ikke inn fordi strømmen hadde gått.. Kunne risikert å vente iallefall en times tid, men heldigvis ble det ikke så lenge! Viktig å være forberedt på det meste i Afrika! Har vært strømproblemer på Korea Garden også, så vi merker fort hvor avhengig vi er av strøm.. Blir frustrerte når rettetanga ikke funker og batteriet er flatt på både mobil, kamera og data… Men hvis man sammenligner med lokalbefolkningen, så blir det litt teit å bli frustrert over sånt..:)

Vi fikk kjøpt inn ingredienser til taco og det smakte kjempegodt! Flere av jentene har fått rastafletter nå! 2-3 damer har stått og flettet i hele ettermiddag og kveld hjemme hos Kristine og Per Øyvind, fredskorpserne.. Resultatet ble veldig bra syns jeg! En veldig koselig kveld!

Nå har en uke gått siden sist jeg skrev, med andre ord har det begynt å bli litt mer hektisk!

Denne uka har jeg fått prøvd meg en del med undervisning på skolen! Har undervist i engelsk og matte, men aller mest matte! Det har vært utrolig gøy!! Å se at de skjønner hva jeg underviser og å få respons fra en skare elever er en opplevelse i seg selv! Du skulle sett elevene når de rekker opp hånda! De slenger armen i været og knipser med fingrene på en spesiell måte i håp om å få svare.

Til uka skal vi prøve oss på litt flere fag. Lærerne har hjulpet oss i gang med forberedelsene av timene og vist oss hvordan de bruker å gjøre det. Men de er også åpne for at vi skal komme med nye innspill i forhold til andre måter å undervise på. Denne uka har vi hatt om romertall og har jeg ikke kunnet det helt før, kan jeg det i søvne nå! På fredag gav vi dem en oppsummeringsprøve om romertall som vi selv har laget. I Norge ville vi nok ha printet ut et prøveark til hver elev, mens her skrev vi spørsmålene på tavla.. Kanskje like greit?! Har akkurat rettet ferdig prøvene på hotellet her nå. Er jo over 180 prøver å rette, så vi rakk ikke å rette ferdig alle på skolen!

I løpet av uka har vi også fått mulighet å besøke et barnehjem! Der var det barn opp til 12 mnd gamle. De fleste barna var foreldreløse og skulle bli adoptert bort eller få fosterforeldre. Mange mødre hadde ikke overlevd fødselen.  Andre igjen hadde blitt dumpet antagelig fordi foreldrene ikke hadde råd til å ta hånd om barnet. Vi ble møtt av noen utrolig herlige damer som jobbet der og som tok seg av de små vakre barna. Vi fikk holde de og alle fant seg hver sin favoritt, morsinstinktet ble nok vekket i de fleste av oss. Det virket som et veldig bra barnehjem! Varme omgivelser og herlig personale som husket navnene på hvert enkelt barn og til og med når de var født. Men de fortalte at de ofte ikke strakk til like mye som de hadde ønsket. Etter at den siste bleia var skiftet så var det tid for den første å få mat osv.. Barna var veldig rolige, nesten for rolige spør du meg, og vi merket at flere av de hadde veldig svak muskulatur i beina. Mange ligger for det meste i og med at de ikke får så mye tid til å øve seg på stå og gå. Men uten tvil hadde de det bra og vi vil prøve å dra dit på besøk igjen!

Har ikke fått lagt ut noen bilder, dessverre. Internett vil liksom ikke det her, men håper på å få det til etter hvertJ

Ellers har noen av oss vært i kirken idag sammen med en lærer fra Chankandwe. Det var tydelig stor stas med besøk og det var moro å være med! Etter det var hele den norske gjengen invitert hjem til henne. Hun bodde i en fattig landsby hvor barna gikk rundt med fillete klær og flere med store mager og tegn på underernæring.. Gjestfriheten var stor og det ble virkelig en flott dag! Sonja hadde med en kjole hjemmefra som moren hennes tidligere hadde brukt. Det ble en gave til Doreen, denne læreren, og kjolen kunne ikke passet bedre! Barna i huset fikk også noen gaver, og de ble veldig glade! Danset fikk vi også gjort. Lærte noen afrikanske danser ute og danset til musikkvideo på TV’en hennes på full guffe inne i stua før vi dro hjem…

Nå har Ingunn trekt for gardinene og gjort kveldens prosedyre, nemlig å spraye myggspray rundt omkring vinduet, så da er det snart kveldenJ

En uke har snart gått og jeg må si at jeg koser meg veldig her nede! Det er så moro å være i et land jeg aldri har vært før! Folk bærer alt mulig på hodet her. Alt fra poser med mat, store tømmerstokker og til og med paraplyer klarer de å balansere på hodet, på tvers altså…! For ikke å snakke om alt de kan ta med seg hvis de har en sykkel… Vedhauger som vi i Norge sikkert måtte hatt lastebil for å frakte! Det er alltid mange gående mennesker langs veiene, samtidig som mange bare sitter uten å se ut til å ha noen særlig store planer…

Som jeg nevnte skulle vi besøke SOS-barnebyer. Jeg trodde egentlig det var et slags barnehjem eller at det var en fattig landsby.. Men arbeidet besto blant annet av en stor flott skole. Barne og ungdomsskole rettet mot foreldreløse barn og elever med spesielle behov. Det er ikke mange skoler i Afrika for spesialelever og dette så veldig bra ut! Det er også andre elever på skolen, men de foreldreløse elevene blir prioritert først og får skolegang dekket av SOS. Disse foreldreløse barna har vært veldig heldige som har blitt tatt hånd om og noen vil kalle det for flaks i og med at det finnes så utrolig mange foreldreløse barn. De bodde i hus sammen med ca. 10-15 andre barn og en “mamma”. Vi møtte en av damene som tar hånd om barna i ett av husene! Hun bor sammen med dem og er deres mor rett og slett. De lærer seg å re opp senga, lage mat, de dekker bordet sammen, ser på tv sammen og ber før de legger seg. Hver søndag går de i kirken sammen. Barna får kjærlighet og skolegang, og trenger ikke være bekymret for å ikke overleve. Når de er rundt 18 år får de flytte til ungdomshusene hvor de får klare seg mer på egenhånd, iallefall uten mamma. De hadde det veldig fint. Hvem vet hvor disse jentene hadde vært idag hvis de ikke hadde fått den hjelpen de fikk…??

Ellers har vi nå fått tid til å bli litt bedre kjent i området. Vi har gått noen lange turer og folk titter noe voldsomt når de ser en hel gjeng med hvite mennesker. “Azongo” kommenterer mange, det betyr hvitt menneske.. En dag gikk vi på et marked hvor de selger alt mulig rart. Det ble trangere og trangere jo lenger inn vi kom og vi ble etterhvert hovedattraksjonen på markedet. Vi snudde etterhvert, men må nok prøve igjen litt senere.. Ble bare litt mye på en gang for en stakkars nordmann…

I går var store deler av byen stengt fordi det var helligdag. Skolene var også stengt, derfor fikk vi en fridag til å slappe av. Vi dro til et fint hotell i byen med basseng og det hele. Der koset vi oss veldig! Vi fikk til og med massasje!! Første gang jeg har fått ordentlig massasje! Det var billig, kostet ca. 100 NOK for en drøy halvtime. Tok til og med rompa, hjelpes meg…

Endelig fikk vi besøke skolene! Hver gruppe dro til sin skole og vi fikk observere noen timer og snakke med lærerne vi skal være i kontakt med. Hele klassen reiser seg og roper i kor “Hello visitors, how are you today?” Vi forsøker å svare i kor “I’m fine thank you, and how are you?”. De svarer “I’m fine thank you. You are most welcome”. Blir like fasinert hver gang!! I dag hadde Elise bursdag (GRATULERER ELISE!!!) og i det hun presenterte seg selv og sa at hun fylte år idag begynte de å synge bursdagssangen for full hals! Utrolig nydelige!! Vi skal undervise i to 7. klasser, er drøyt 90 elever i hver klasse!!

Vi ble sittende lenge og snakke med lærerne idag! De vil at vi skal føle oss akkurat som hjemme og det er jo utrolig raust og hyggelig! Fikk kaffe og te og ble sittende og snakke om alt fra skole og utdanningssystem i Norge og Malawi til religion og ekteskap Norge/Malawi.. Alle her i Malawi tilhører som regel en kirke eller en menighet. Det er flest kristne, men også en del muslimer. To av øvingslærerne mine tilhører Pentacostal Church og de fleste lærerne er kristne.. Vi skal prøve å bli med på et møte/gudstjeneste mens vi er her! Kan nok være en opplevelse.

I morgen skal vi på tur til Lake Malawi! Håper på fint vær! I dag begynte det å fossregne. Når vi var i gangen på hotellet hørte man nesten ikke hva man sa til hverandre, regnet buldret så på taket:) Rainseason..:)

Håper det står bra til hjemme!! Klem fra meg:)